Boktrykkerkunst - arv og tradisjoner
Boktrykkernes virke
Boktrykkerkunsten er betegnelsen på den prosess som består i å fremstille like trykk av en typografisk sats sammensatt av løse typer (blybokstaver) gjerne kombinert med klisjeer (illustrasjoner) skåret i tre, seinere linoleum og i nyere tid etset i sink eller utvasket hardplast. Merkur Trykkeri baserer seg fortsatt på dette gamle kunsthåndverket med røtter tilbake til renessansens Mellom-Europa. Boktrykkmetoden er utgangspunktet for trykkeriets firmafilosofi som tradisjonsbærer, og den muliggjør fremstilling av særegne trykksaker komponert av forskjellige skrifttyper og klisjeer.
Boktrykkernes virke
Boktrykkerkunsten er betegnelsen på den prosess som består i å fremstille like trykk av en typografisk sats sammensatt av løse typer (blybokstaver) gjerne kombinert med klisjeer (illustrasjoner) skåret i tre, seinere linoleum og i nyere tid etset i sink eller utvasket hardplast. Merkur Trykkeri baserer seg fortsatt på dette gamle kunsthåndverket med røtter tilbake til renessansens Mellom-Europa. Boktrykkmetoden er utgangspunktet for trykkeriets firmafilosofi som tradisjonsbærer, og den muliggjør fremstilling av særegne trykksaker komponert av forskjellige skrifttyper og klisjeer.
Prinsippet for å frembringe en typografisk sats har ikke endret seg særlig siden Gutenbergs tid. Vi ser her setteriet i et trykkeri på 1600-tallet sammenliknet med setteriet i Merkur Trykkeri på 2000-tallet.
Vinkelhaken holdes i venstre hånd og er typografenes viktigste redskap. Med høyre hånd settes en og en bokstav sammen til ord og setninger.
Trykksak utført i 1927 av Olaf Rundberg, som var en av de mange boktrykkerne i det gamle ålesundske trykkeriområdet i Kirkegata og Nedre Strandgate.
Sats klar til trykking.
Trykkerier i Ålesund
Fremveksten av boktrykkerier i Europa skjedde i raskt tempo fra andre halvdel av 1400-tallet, men Norge var forholdsvis seint ute. Først i 1643 etablerte en boktrykker seg her i landet, nemlig Tyge Nielsen. Den videre utbredelse av trykkerier i Norge foregikk i starten i et langsomt tempo, men utover på 1800-tallet gikk utviklingen raskere. Den første boktrykkeren i Ålesund var Hans H. T. Zernichow, som etablerte seg her i byen i 1856. I kompaniskap med bokhandler J. Aarflot utgav han Ålesunds første avis Aalesunds Handels- og Søfartstidende. Seinest fra 1875 var Zernichows Trykkeri på plass i Kirkegata. Fra denne tida har en lang rekke trykkerier kontinuerlig blitt drevet i et meget begrenset område her og i nabogata Nedre Strandgate. Vi kan nevne følgende trykkerier: Zernichow, Iversen, Fjelde, Aarflot, Rundberg, Merkur-Melsæter, Holm, Bratteberg, Wold og West. Merkur Trykkeri T. Melsæter er i dag det siste tradisjonelle bok- og aksidenstrykkeriet både i dette gamle trykkeriområdet og i resten av Ålesund. Merkur-Melsæter kan dermed betraktes som den siste arvtaker og tradisjonsbærer av boktrykkerkunsten i Ålesund, et kunsthåndverk og en kulturarv som føres tilbake til byens første boktrykker Zernichow på 1800-tallet, og fra ham helt tilbake til Gutenberg i Mainz på 1400-tallet.
Fremveksten av boktrykkerier i Europa skjedde i raskt tempo fra andre halvdel av 1400-tallet, men Norge var forholdsvis seint ute. Først i 1643 etablerte en boktrykker seg her i landet, nemlig Tyge Nielsen. Den videre utbredelse av trykkerier i Norge foregikk i starten i et langsomt tempo, men utover på 1800-tallet gikk utviklingen raskere. Den første boktrykkeren i Ålesund var Hans H. T. Zernichow, som etablerte seg her i byen i 1856. I kompaniskap med bokhandler J. Aarflot utgav han Ålesunds første avis Aalesunds Handels- og Søfartstidende. Seinest fra 1875 var Zernichows Trykkeri på plass i Kirkegata. Fra denne tida har en lang rekke trykkerier kontinuerlig blitt drevet i et meget begrenset område her og i nabogata Nedre Strandgate. Vi kan nevne følgende trykkerier: Zernichow, Iversen, Fjelde, Aarflot, Rundberg, Merkur-Melsæter, Holm, Bratteberg, Wold og West. Merkur Trykkeri T. Melsæter er i dag det siste tradisjonelle bok- og aksidenstrykkeriet både i dette gamle trykkeriområdet og i resten av Ålesund. Merkur-Melsæter kan dermed betraktes som den siste arvtaker og tradisjonsbærer av boktrykkerkunsten i Ålesund, et kunsthåndverk og en kulturarv som føres tilbake til byens første boktrykker Zernichow på 1800-tallet, og fra ham helt tilbake til Gutenberg i Mainz på 1400-tallet.
Ålesunds første boktrykker H. T. Zernichow trykte byens første avis fra 1856 og fremover.
Johannes Gutenberg (ca. 1400-1468) fra Mainz i Tyskland regnes som oppfinneren av boktrykkerkunsten på midten av 1400-tallet. I middelalderens Europa skrev man bøker for hånd. Gutenbergs nyskapende oppfinnelse gikk i korte trekk ut på, at man støpte enkle bokstaver som kunne settes sammen i linjer og gjenbrukes nærmest utallige ganger. Bokstavene ble satt sammen til ord og setninger og deretter svertet med trykkfarge. Et viss antall ark ble trykt før satsen ble demontert og bokstavene kunne brukes på nytt. Fra andre halvdel av 1400-tallet effektiviserte denne oppfinnelsen bokproduksjonen i Europa noe enormt. Fra boktrykkerkunstens barndom og frem til 1900-tallet kunne betegnelsen boktrykker nærmest betraktes som synonymt med forlegger. Boktrykkerne var ikke bare håndverkere. Mange av dem engasjerte seg i samfunnsdebatten som utgivere og redaktører av aviser, og noen opptrådte også selv som (med)forfattere av verkene de utgav. Denne boktrykkertradisjonen er holdt i hevd i Merkur Trykkeri frem til dags dato.
